Støy og dens påvirkning på barns læreevne

Støy og dens påvirkning på barns læreevne

Støy forstyrrer barn mer enn voksne, og eksponering av støy svekker barns læringsevne gjennom ulike mekanismer. Det er imidlertid mulig å kontrollere støynivået i klasserommene, for eksempel med riktige valg av materialer og utstyr.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler 35 desibel som grense for bakgrunnsstøy i skoleklasser. Støy som overskrider grensen, gjør det vanskeligere å kommunisere og skille ut tale. En datamaskinens støynivå er 30-50 desibel, en samtale  ligger på mellom 50-70 desibel og trafikk på 70 til 85 desibel. Ørets smertegrense er 125 desibel. Det er fare for hørselstap, når støynivået stiger til 85 desibel i åtte timer flere ganger.

Ifølge målinger foretatt (på finske skoler) kan WHO-anbefalingene overskrides selv i et tomt klasserom. Støyen er forårsaket av air condition, trafikk og aktiviteter i andre deler av skolen. Under undervisning vil lydnivået i klasserommet avhenge av størrelsen på gruppen og dens arbeidsform.

Støynivået på en skole kan raskt overstige 90 decibel

Det gjennomsnittlige støynivået gjennom åtte timer er typisk 70-80 desibel i barnehager og skoler. I enkelte situasjoner og steder, som for eksempel lobbyer, ganger, kafeer, under flytting fra ett sted til et annet og under fritidsaktiviteter, kan støynivået midlertidig stige til over 90 desibel.

Mirka Hintsanen, professor i psykologi ved Uleåborgs universitet, Finland, minner i sin artikkel om støyforskning, at voksne finner støy mindre forstyrrende enn barn. Det kan derfor være vanskelig for voksne å forstå hvor forstyrrende støy kan være for et barn. Barn kan ha liten påvirkning på lydmiljøet i skolen, og det er vanligvis ikke mulig for dem å flytte til et annet, roligere rom for å utføre oppgaver som krever konsentrasjon.

Støy svekker konsentrasjon, læring og hukommelse

Forskning på virkningen av støy viser at støy forstyrrer barns læring og trivsel. Støy svekker hukommelse, konsentrasjon, evne til å skille tale, prosessen med å lære å lese og leseforståelse. Det har også blitt oppdaget at støy er forbundet med mengden stresshormoner og høyt blodtrykk på barn. Forskning indikerer at barn ikke blir vant til støy, og den skade det forårsaker, reduseres ikke over tid.

Eksponering for støy kan ha langsiktig effekt på barns velvære

Man har under forskning på voksne oppdaget at kontinuerlig og langsiktig eksponering for høy støy forårsaker målbare endringer i hjernens aktivitet. Spesielt evnen til å skille tale blir vanskeligere. Disse effektene kan være langsiktige eller muligens også permanente. Sammenliknbare studier har antagelig ikke blitt utført på barn.

Stresset i barndommen kan programmere det psykologiske eller fysiske stress-systemet, slik at barnet kan bli mer disponert for stress som voksen. Det er ikke kjent hvordan den langsiktige effekten av stress forårsaket av støy kan være, men støy er en av stressfaktorene som mange barn blir utsatt for.

Noen barn er mer sårbare i forhold til stress enn andre

Alle barn er ikke like sårbare mot støy. Jo yngre barna er, jo mer vil støy bringe deres forståelse av tale og minne i fare. Barn med nedsatt hørsel må jobbe hardere for å høre, noe som kan forstyrre skolearbeidet. Når intensiteten til bakgrunnsstøy øker, blir taleseparasjon vanskeligere. Dette påvirker spesielt barn med læringsvansker.

Bakgrunnsstøy er mer forstyrrende for taleseparasjon når du lytter til et fremmedspråk. Derfor er støyreduksjon spesielt viktig når det er studenter i klassen som studerer på et ikke-morsmål.

Når lyd opptar et barns oppmerksomhet forstyrres deres læring.

Oppmerksomhetsspenningen refererer til hvor lett et barns oppmerksomhet skifter med stimulering fra miljøet. Lav oppmerksomhet spenning betyr svak konsentrasjon. Noen barn har lav og noen har høy oppmerksomhet, men for de fleste barn er det noe midt imellom.

Lav oppmerksomhet spenning er relatert til svakere suksess i skolen. Studier peker ikke på en klar grunn til dette, men en grunn kan være relatert til støy. For et barn som har lav oppmerksomhets spenning, kan det være vanskelig å ignorere støy fra miljøet. Relativt lave lyder kan også distrahere et slikt barn og avbryte studiet.

Det er mulig å redusere støy og ekko med god lydisolering og ved å velge stillegående utstyr

Støy i klasserom kan reduseres ved å bygge tilstrekkelig lydisolasjon og ved å velge et så stille klimaanlegg som mulig. Filt pads kan installeres under klasseromsmøbler, noe som gjør det roligere å flytte dem. Ekko kan reduseres av paneler og tekstiler. Planter reduserer også ekko.

Små grupper er den beste måten å forhindre støy på i et klasserom

Det er viktig å ta hensyn til strukturelle faktorer som påvirker støynivået i klasserom, men det alene er ikke nok. Den viktigste lydkilden er barna selv. Jo større gruppen, jo mer støy. Derfor er den mest effektive måten å hindre støy i klasserommene på å holde gruppestørrelsen liten nok.

I Cramo Adapteo sine moduler for skoler er støy minimert

Det har vært rettet mye oppmerksomhet på utformingen av Cramo Adapteos moduler for skoler for å redusere støy og ekko. Målet er å få en best mulig innendørs opplevelse.

"Det er viktig for oss å få best mulig lydisolering i våre moduler. Vi streber etter god design for å minimere lydforplantningen i strukturen i modulene.

I tillegg har takene i våre rom en ekstra akustisk støyreduksjon. Våre gulv er hovedsakelig dekket med en plastmatte som demper lydene fra trinn og møbler, sier Niko Oksa, salgssjef hos Cramo Adapteo.

Kontinuerlig forbedring av modulenes teknologi

Cramo Adapteo utvikler og forbedrer kontinuerlig teknologien av sine moduler.

«I våre nyeste C90 modulserie har vi oppgradert ventilasjonsanlegget og dens komponenter for å redusere støy.  Klimaanlegget er nå enda mer stille enn tidligere, sier Oksa»

-----------

Kilder:

Kuuloliitto ry: Kuulolla työssä  https://www.kuuloliitto.fi/kuulolla-tyossa/

Melun vaikutukset, https://www.kuuloliitto.fi/wp-content/uploads/2017/09/Melun-vaikutukset.pdf

Mirka Hintsanen: Uhkaako melu lasten hyvinvointia ja oppimista? In Outi Ampuja and Miikka Peltomaa: Huutoja hiljaisuuteen, Ihminen ääniympäristössä. Gaudeamus, Tampere 2014, ss.142-156.

 

Manlove E, Frank T, Vernon-Feagans l: Why should we care about noise in classrooms and child care settings? Child & Youth Care Forum (30)1, 2001. https://link.springer.com/article/10.1023/A:1016663520205

Kujala T, Brattico E. Detrimental noise effects on brain's speech functions. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19482230

Stansfeld SA, Berglund B, Clark C ym. Aircraft and road traffic noise and children's cognition and health: a cross-national study. Lancet 2005;365:1942-9 

Stevens C, Sanders L, Neville H. Neurophysiological evidence for selective auditory attention deficits in children with specific language impairment. Brain Res 2006;1111:143-52

Hygge S, Evans GW, Bullinger M. A prospective study of some effects of aircraft noise on cognitive performance in schoolchildren. Psychol Sci 2002;13:469-74 

Sperling AJ, Lu ZL, Manis FR ym. Motion-perception deficits and reading impairment: it's the noise, not the motion. Psychol Sci 2006;17:1047-53 

Warrier CM, Johnson KL, Hayes EA ym. Learning impaired children exhibit timing deficits and training related improvements in auditory cortical responses to speech in noise. Exp Brain Res 2004;157:431-41 

Hygge S, Boman E, Enmarker I. The effects of road traffic noise and meaningful irrelevant speech on different memory systems. Scand J Psychol 2003;44:13-21